Hvem er jeg?

 

Jeg heter Ingrid, bor i Mjøndalen med mann og to barn. Jeg er født i 1978, og nærmer meg smått halvveis i livet. Om du spør derimot, så er jeg ikke en dag eldre enn 37. Jeg er mamma til to gutter (2013 og 2016), som begge reagerer på melk. Jeg har en utpreget glede av å stå på kjøkkenet og holde på. Enten det gjelder matlaging eller baking. Fram til jeg var i midten av 30-årene et sted, så var det maten som stod i hovedfokus. Nå er de derimot mer likestilt. For jeg må jo ærlig innrømme, at gleden ved å få til gode og bra allergivennlite kaker, er hakket større enn ved vanlige kaker.

Når jeg ikke står på kjøkkenet, eller sitter med nesa ned i et oppskriftsblad eller kokebok, så finner du meg ofte med nesa ned i en annen bok. Jeg har alltid vært glad i å lese, og har utvidet horisonten betraktelig på den fronten med årene. Det er heller ikke sjeldent du finner meg fordypet i en serie på tv som måtte fenge. Utover det, så liker jeg å ha noe å drive med, så heklenåla eller synåla går stadig varm her på kveldene. Jeg skulle gjerne skrevet et flott kapittel om hvor glad jeg er i turer i skog og mark, skiturer osv, men der har du ikke helt meg. Jeg er litt for utpreget kjerringemne til at det er min lidenskap i livet.

Jeg har fra naturens side, vært utdelt et av de heller dårligere kortene helsemessig. Det har vært mange runder opp gjennom årene med utredning i det vide og brede, diagnoser som legges til og fjernes. Men etter mange år med dette, så har de nå endelig klart å samle sammen alt, og få en konklusjon. Og du verden så deilig det er når ting faller på plass. Det gjør jo også at listen over diagnoser blir betraktelig kortere. Jeg har Morbus crohns, noe jeg fikk tilbake i 2004 etter å ha vært hanglete i magen i noen år. Med denne lille lekkerbisken av en sykdom, så følger det med mye rart. Som irritabel tarm, refluks og matintoleranser. De siste er nok en reaksjon etter cellegiftbehandlingen jeg fikk mot crohnsen i sin tid. Matintoleransene strekker seg fra gluten og melk, inkludert hvetestivelse, til tomater, frukt, koffein og alkohol. Men jeg synes jeg gjør en knakende god jobb for å få til et godt liv matmessig allikevel.

Ved siden av denne herlige diagnosen, så har jeg astma, adhd og fibromyalgi. Jeg er langt fra symptomfri på noe av dette, men jeg har fått et langt bedre liv etter den store omleggingen av kostholdet tilbake i 2009. Og jeg er per i dag så og si medisinfri. Det hender jeg må fram med astmamedisinen hvis jeg er forkjøla, eller det er pollensesong. Men alt i alt, så hjelper den dietten jeg går på, på alle diagnosene jeg har blitt sittende igjen med. Og jeg har en langt bedre hverdag. Jeg sier ikke at mat er vidundermedisin som kurerer alt. Men at mat er medisin, det er det ingen tvil om. Og putter man inn litt selvironi og galgenhumor på toppen, ja da kommer man faktisk veldig mye lengre. Shit happens som jeg pleier å si. Noen ganger også bokstavelig.