Kjære DN.no

I går ramlet jeg over en artikkel på Facebook fra dere angående dette med allergier og intoleranser. Hvor restauranter går ut og klager over folk som sier de er allergiske selv om de ikke er det. Og NAAF som tydelig støtter dette med kommentarer som antyder at en intoleranse er en bagatellmessig reaksjon i magen på ting. I et hav av artikler de siste årene rundt dette med allergier og intoleranser, så var det litt deilig å se en litt mer nyansert framstilling av det, og en litt mer saklig vinkling på det. Allikevel så er jeg dypt uenig på enkelte områder.

 

Jeg kan godt forstå at det er frustrerende å legge ned en kjempestor jobb for en allergiker, som plutselig bestemmer seg for å bestille en sjokoladekake eller vil ha ost i etterkant. Til og med jeg med mine intoleranser, ville ha stusset om det var en av mine gjester. Samtidig skal man ikke glemme, at veldig mange med ulike kroniske sykdommer, i dag går på Lav Fodmap diett, som ofte innebærer at de kan håndtere små mengder av ting en gang i blant. Så denne personen som sitter der med kaka si, kan ha spart opp dagens rasjon av allergener til nettopp denne kaka.

 

Artikkelen nevner også folk med glutenallergi som kan spise vanlig soyasaus. Og her må jeg faktisk være litt streng. For i Sverige, regnes vanlig soyasaus som glutenfritt, fordi glutenet brytes ned i prosessen med fermentering. Her hjemme, er det og mange med cøliaki som kan spise vanlig soyasaus av nevnte grunn. Det betyr ikke at man har mindre cøliaki eller intoleranse av den grunn. At det kan virke merkelig for en utenforstående derimot, det skal jeg være med på.

 

Toleransegrensen for de ulike tingene man reagerer på, kan være fra så ille at man ikke kan ta tabletter med laktose i, til at man kan tåle et glass melk eller to om dagen før man merker noe. Og det er her det trengs et løft i kunnskapen til folk. Både de rundt oss, de som skal servere oss, og tydeligvis også NAAF. Jeg har opp gjennom de snart ti årene på diett, blitt kjent med mange andre mennesker med samme intoleranser som jeg har. Fellesnevneren for oss alle, er at vi ikke kan spise hvetestivelse. Glutenfritt er derfor ikke nok. Dette i motsetning til de med cøliaki, som i all hovedsak, kan spise hvetestivelse uten problem. Så kom ikke å si at vi ikke kan være så sensitive fordi vi “bare” har en intoleranse. For min del, er en tablett med laktose i, nok til å få en reaksjon i magen. Magen reagerer heller ikke bare på hva jeg spiser der og da, men også hva jeg spiser over tid. En liten dæsj soyasaus går fint en dag, men ikke tre dager på rad feks.

 

Når det gjelder at intoleranser er en bagatell i forhold til allergier, så skal jeg delvis si meg enig. For en intoleranse kan man ikke dø av. Og heldigvis for det. Men det betyr ikke at reaksjonene er bagatellmessige av den grunn. Det er ingen som ønsker å bli syke, og langt mindre spise seg syke. For min del, kommer symptomene også ganske fort som regel. Det er kun ved små mengder, at det tar noen timer. Og jeg har flere ganger opplevd å bli kvalm mens jeg spiser, fordi maten inneholder for mye spor. På tv ser man ofte folk ler av de med intoleranser fordi de får så mye luft i magen og fiser en del. Og jeg kan med hånda på hjertet si, at jeg skulle virkelig ønske at det kun var en sånn reaksjon jeg fikk om jeg spiste noe galt. For mine symptomer spenner seg fra angst og depresjon, til kvalme, brekninger, magesmerter, en oppblåst mage som ser høygravid ut, pusteproblemer, slimdannelse i halsen, kløe rundt på kroppen og av og til diare avhengig av mengde. Da er det vel klart at jeg ikke har noe ønske om å bli utsatt for ting jeg ikke tåler?

 

Da jeg begynte denne veien for ti år siden, så brukte jeg konsekvent ordet intoleranse hvis noen lurte. Men det tok meg ikke lange tida før jeg skjønte at dette var et uttrykk som ble sett på med skjevhet. Jeg har blitt ledd av, blitt kalt vanskelig. Jeg har blitt kjeftet på av ansatte på et spisested fordi jeg var så sær at de ikke orket å hjelpe meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått burgere med ost, smørstekte grønnsaker eller krutonger i maten min, til tross for spesifisering av at ting skal være gluten og melkefri. Ofte kan jeg bli knalldårlig etter et besøk ute, og det er ikke før jeg går etter det i sømmene at jeg skjønner årsaken. For det er alltid en glipp på kjøkkenet som ligger bak. All ære til de som faktisk gjør en solid innsats for allergikere, men dessverre så tror jeg dere er i fåtall rundt om i bransjen.

 

Når man hele tiden blir møtt med tvil, latterliggjøring og nedlatende ord for å være intolerant, så er det jo ikke så rart at man da etterhvert begynner å endre på ordene man bruker, og går over til allergi. For allergi tas på alvor… stort sett vel og merke. Jeg forstår virkelig hensikten med artikkelen. For når “alle” plutselig er allergiske mot ditt og datt, så er det lett for at rutinene glipper og man til slutt gir litt blanke og ikke tar folk på alvor. Men den konstante bagatelliseringen av intoleranser, er en uting jeg så gjerne skulle sett en slutt på. Jeg er helt enig i at hvis man ikke liker noe, så si det. Ikke skyld på en fiktiv allergi. Såpass tøff får man faktisk være. Men jeg må jo si jeg lurer litt på hvor nysgjerrige folk måtte være. For bortsett fra de stedene hvor jeg er stamkunde nå, så er det ingen som noen gang har spurt meg hvorfor jeg skal ha ting uten gluten og melk. Eller tomat for den sakens skyld. Jeg bare bestiller det jeg skal ha, og ferdig med det. Vel og merke, etter å ha sjekket om det er hvetestivelse eller melk i de glutenfrie alternativene.

 

Over flere år nå, har det vært en rekke artikler i ulike aviser om dette med innbilte allergier, om at noen tror glutenfritt er sunt osv. Og det jeg savner oppi det hele, er en artikkel som viser livet som intolerant. Ikke som allergiker med epi-penn og hele pakka, men en sånn en som meg. En som må tilrettelegge maten av ulike helsemessige årsaker, uten at man har noen riktig diagnose i følge nav og forståsegpåerne. Først da kan vi få en ordentlig debatt om saken.

Be the first to comment

Legg inn en kommentar