Kom arbeidslyst og treng deg på…

… her skal du motstand finne.

Det er ti år siden jeg begynte på gluten og melkefri kost. Og det er åtte år siden jeg startet bloggen. På den tiden, har jeg blitt kjent med mange andre bloggere, fått masse fine tilbakemeldinger, fått muligheter jeg ellers ikke ville fått, og møtt vanvittig mange koselige mennesker! Det siste året har jeg derimot merket at jeg ikke er like engasjert lenger. Jeg er matlei, savner de kjappe løsningene, har lite overskudd til å bruke på kjøkkenet og tom for inspirasjon. Lenge har jeg grublet på hvor alt dette kommer fra. For så lenge jeg kan huske, har jeg elsket å stå på kjøkkenet. Enten det har vært matlaging eller baking, så har jeg kost meg foran benken og komfyren. Det å lykkes med ideer, har gitt et skikkelig boost hver gang. Men alt dette har forsvunnet.

 

Og konklusjonen er ganske så enkel. Sosiale media har drept energien, given og gløden min. Med stadig endring i algoritmer, mer og mer krav om at man må legge penger i ting for å nå ut, og mer og mer krav for å være til stede hele tida, har jeg mistet lysten til å fortsette. Flere ganger har jeg opplevd et innlegg som når ut godt, for så at de neste 10-20 innleggene strupes og knapt når ut til en eneste følger. Men jeg kan jo selvfølgelig betale meg til det. Noe jeg ikke er interessert i. Jakten på følgere, det stadige maset om å bli best, få flest lesere, flest følgere og likes er ikke for meg. Da jeg begynte å ta bloggen fra en hobby jeg gjorde for å hjelpe andre, til å prøve å få sving på den i sosiale media, forsvant fokuset mitt.

 

Derfor har jeg i sommer gitt meg selv en pause. Jeg har faktisk ikke bakt mer enn to ganger i hele sommer. Og da kun fordi vi fikk besøk. Ikke har jeg lyst til å bake med det første heller. Selv om jeg må, da det snart er den store bursdagsmåneden i huset. Jeg vil finne tilbake til meg selv. Tilbake til røttene mine og hvorfor jeg faktisk blogger. Jeg vil ikke kjenne på følelsen av å mislykkes når et bilde ikke får nok likes eller det ikke kommer nok kommentarer på ting. Jeg vil bake og lage mat fordi jeg trives med det, fordi det gir meg noe, og at jeg har muligheten til å hjelpe andre underveis. Bloggverdenen er brutal og business for alt det er verd. Noe som rett og slett ikke passer for min del. Jeg vil ikke kynisk sette til side alle prinsipper og egne ønsker for å tilfredsstille et stadig mer krevende nettverk.

 

Derfor tar jeg pause på ubestemt tid. Bloggen vil bestå, og jeg vil dele ting på instagram og facebook av og til. Men jeg melder meg nå ut av det evige jaget bloggen og sosiale media har blitt. Kanskje jeg finner igjen inspirasjonen når jeg lager ting for min egen del. På tide å ta igjen kontrollen over egne ønsker om hva bloggen skal være. Et sted for inspirasjon, et sted for hjelp når det trengs, og et ønske om å være der for andre i samme situasjon som jeg er i selv.

Be the first to comment

Legg inn en kommentar