En av de største utfordringene jeg føler jeg møter på, er dette med laktosefritt vs melkefritt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på restauranter eller i selskaper og folk sier “den er laktosefri, så den kan du spise”, hvor det etterfølges av en lang greie med at jeg prøver å forklare at jeg må ha melkefritt, og de står på sitt med at den er laktosefri. Det føles utmattende og slitsomt ut til tider å hele tiden skulle være den kverulerende gjesten som plutselig ikke kan spise ting likevel. Men så tenker jeg, når ikke engang leger, kokker eller sykehusansatte skjønner forskjellen, hvordan skal da servitøren eller den alminnelige mann i gata forstå den?
Først en liten avklaring. Alt som er melkefritt, er laktosefritt. Men ikke alt som er laktosefritt er melkefritt. Det høres sikkert fryktelig komplisert ut, men det er lettere enn man tror, bare man lærer forskjellen. Melk består av tre ulike deler. Fett, proteiner og sukker. Disse tre kan skilles ut, som når man skiller ut fett for å lage smør eller fløte. For en som er laktoseintolerant, vil det være melkesukkeret han reagerer på. Melkesukkeret kan man spalte ut av melka, ved å tilsette visse enzymer. Og man vil da få laktosefri melk. Mange vanlige guloster inneholder feks 0% karbohydrater, som da betyr at melkesukkeret er spaltet ut. Og en med laktoseintoleranse vil da kunne spise den. Det er forskjell fra person til person hvor store mengder laktose de tåler. Noen tåler ingenting, mens andre fint kan drikke et glass melk om dagen før de overstiger grensa. Laktoseintoleranse oppstår fordi kroppen slutter å produsere de enzymene som spalter laktosen i tarmen.
Når det er melkeproteinet man reagerer på, så vil ikke laktosefritt være godt nok. For melka som er tilsatt enzymer, eller osten som har mistet alt melkesukkeret, vil være like fulle av melkeproteiner. Når man reagerer på melkeproteiner, må hele kostholdet være melkefritt. Ned til den minste dråpe. Det vil også her være ulike grader av toleranse. Noen kan ikke ha så mye som litt sporsmitte, mens andre kan spise en osteskive uten å gå i bakken. Men jevnt over er toleransen lavere, og de må være mer forsiktig med hva de spiser. Det finnes ulike reaksjonsmåter på melkeproteiner. Du har den klassiske allergien, som er en akuttreaksjon på proteinet. Denne kan du lett sjekke hos fastlegen med en blodprøve, og hos enkelte kan den føre til alvorlige allergiske reaksjoner. Men så har du alle oss andre da, som ikke slår ut på den blodprøven, men like fullt blir dårlig av å få i oss melk. Ikke bare litt diare, men gjerne magesmerter, kvalme, kløe, psykiske plager, verk i muskler og legg, hodepine osv. Per i dag finnes det ingen fullgode prøver for dette i helsevesenet. Skal man få det sjekket, må man ta seg råd til en dyr matvaretest via yorktester, eu-biotek, balderklinikken eller lignende steder. Eller man kan gjøre som man av oss har gjort, prøve, feile og føre matdagbok. Det vil alltid være noen ondsinnede tunger der ute som mener det bare er innbilning, men da er det merkelig at vi får reaksjoner de gangene vi ikke har visst at vi har fått i oss melk og.
Jeg håper det var en grei forklaring på de to ulike reaksjonene på melk. Det er vanskelig, til og med for oss som har holdt på med dette i noen år, å skjønne logikken til enkelte produsenter av mat. Veganske produkter vil feks alltid være melkefri, og dermed også laktosefri. Men la deg likevel ikke skremme av at produkter er merket laktosefri. For av en eller annen uforståelig grunn, så velger de fleste matprodusenter å merke maten sin med laktosefri selv om de er melkefri. En forklaring jeg har lest rundt om, er visst at laktosefritt selger bedre enn melkefritt, da melkefritt anses for mer sært og snevert marked. Så oppfordringen er egentlig grei og enkel, les, les og les. Og ikke stol på at produktene holder seg som de er. Jeg har gått på noen smeller opp gjennom årene fordi oppskrifter plutselig har blitt endret på ting.
Melk kan også skjule seg under flere ulike navn. Det er dessverre ikke så enkelt som at produsentene bare skriver “melk” på produktene sine. Det er heldigvis blitt enklere etter de nye merkingsreglene kom, da de må utheve allergener og skrive hva ting inneholder. Men likevel skjuler det seg bak ting som laktose, myse, myseprotein, kasein, kaseinat, melkeprotein, melkesukker og melkefett. Selv om de tre bestanddelene kan spaltes fra hverandre, vil det alltid være ørsmå spor igjen av de andre, noe som fører til at mange med allergier og intoleranser likevel ikke tåler ting som laktose i tabletter eller melkefett i sjokolader. Alt her på bloggen, er garantert fritt for både melkefett, melkeproteiner og laktose. Men jeg kan ikke garantere at det ikke er noe spor i enkelte av produktene.
Legg inn en kommentar